De viktigste materialformene som utgjør biomassepartikkelstøping er partikler av forskjellige partikkelstørrelser, og fyllegenskapene, flytegenskapene og kompresjonsegenskapene til partiklene under kompresjonsprosessen har stor innflytelse på kompresjonsstøpingen av biomasse.

Kompresjonsforming av biomassepellets er delt inn i to trinn.

I det første stadiet, i det tidlige kompresjonsstadiet, overføres det lavere trykket til biomasseråmaterialet, slik at den opprinnelige løst pakkede råvarearrangementsstrukturen begynner å endre seg, og biomassens indre tomromsforhold avtar.

I det andre trinnet, når trykket gradvis øker, bryter trykkvalsen til biomassepelletmaskinen de storkornede råvarene under påvirkning av trykk, og blir til finere partikler, og det oppstår deformasjon eller plastisk flyt, partiklene begynner å fylle tomrom, og partiklene er mer kompakte. De griper inn i hverandre når de er i kontakt med bakken, og en del av restspenningen lagres inne i de dannede partiklene, noe som gjør bindingen mellom partiklene sterkere.

Jo finere råvarene som utgjør de formede partiklene, jo høyere fyllingsgrad mellom partiklene og jo tettere kontakt; når partikkelstørrelsen til partiklene er liten til en viss grad (hundrevis til flere mikron), vil bindingskraften inne i de formede partiklene og den primære og sekundære selv også endres. Endringer skjer, og molekylær tiltrekning, elektrostatisk tiltrekning og væskefaseadhesjon (kapillærkraft) mellom partikler begynner å stige til dominans.
Studier har vist at ugjennomtrengelighet og hygroskopisitet til de støpte partiklene er nært knyttet til partikkelstørrelsen til partiklene. Partiklene med liten partikkelstørrelse har et stort spesifikt overflateareal, og de støpte partiklene har lett for å absorbere fuktighet og gjenvinne fuktighet. Små, hulrommene mellom partiklene er enkle å fylle, og komprimerbarheten blir større, slik at den gjenværende indre spenningen inne i de formede partiklene blir mindre, og derved svekker hydrofilisiteten til de formede partiklene og forbedrer vannets ugjennomtrengelighet.

I studiet av partikkeldeformasjon og bindingsform under kompresjonsstøping av plantematerialer, utførte partikkelmekanikeren mikroskopobservasjon og partikkel todimensjonal gjennomsnittlig diametermåling av partiklene inne i støpeblokken, og etablerte en partikkelmikroskopisk bindingsmodell. I retning av den maksimale hovedspenningen strekker partiklene seg til omgivelsene, og partiklene kombineres i form av gjensidig meshing; i retning langs den maksimale hovedspenningen blir partiklene tynnere og blir til flak, og partikkellagene kombineres i form av gjensidig binding.

I følge denne kombinasjonsmodellen kan det forklares at jo mykere partiklene i biomasseråstoffet er, jo lettere blir den todimensjonale gjennomsnittsdiameteren til partiklene større, og jo lettere er biomassen å komprimere og støpe. Når vanninnholdet i plantematerialet er for lavt, kan partiklene ikke utvides helt, og de omkringliggende partiklene er ikke tett kombinert, så de kan ikke dannes; når vanninnholdet er for høyt, selv om partiklene er helt utstrakt i retningen vinkelrett på maksimal hovedspenning, kan partiklene maskes sammen, men siden mye vann i råmaterialet ekstruderes og fordeles mellom partikkellagene, partikkellagene kan ikke festes tett, så de kan ikke dannes.

I følge erfaringsdataene kom den spesialutnevnte ingeniøren til den konklusjon at det er bedre å kontrollere partikkelstørrelsen til råmaterialet innenfor en tredjedel av dysens diameter, og innholdet av fint pulver bør ikke være høyere enn 5 %.